Barnevennlig bryllup kontra voksenfest

Gjester som har (opptil flere) barn, ønsker ofte at barna skal være med. Det er bare naturlig, det. Unge venner uten barn vil kanskje helst at ingen unger skal delta på middagen og forstyrre festen. Uansett om du velger å la gjestene ta med barna sine eller ikke, er det duket for reaksjoner.

Når brudeparet skal sette opp gjesteliste er det viktig å ikke bare tenke på de voksne gjestene. Flere av de inviterte har sikkert barn i mange ulike aldre; nevøer, nieser, fettere, kusiner eller fadderbarn av brudeparet… Og hva skal man gjøre med disse barna? Skal alle få komme? Skal ingen få komme? Hvordan påvirker disse små gjestene planleggingen av gjennomføringen av både seremoni og middag?

Det viktigste er at brudeparet gjør det som føles riktig og naturlig for dem, uten nødvendigvis å måtte tenke på og ta hensyn til hva tanter, kompiser og svigermødre mener og sier.

Et bryllup er en fest man trommer sammen til forhåpentligvis bare en gang i løpet i livet, og det er en sjelden mulighet for venner og familie over mange generasjoner å samles. Flere av gjestene har kanskje aldri truffet hverandre, eller ikke snakket med hverandre på mange år. For mange brudepar er nettopp dette det viktigste med å gifte seg, det å samle hele slekta og feire sammen. Hvis dette er tanken bak, og konseptet rundt feiringen, vil det muligens fremstå litt feil å utelate de minste. Da er det viktigere å legge til rette for barna, og kanskje sørge for at det finnes barnevennlige aktiviteter å drive med i løpet av dagen.

Lag et lekehjørne et eller annet sted i lokalet. Har dere flere rom til rådighet, lag et aktivitetsrom for barna. Få tak i leker, tegnesaker, puslespill, TV-spill… Er det mulighet for å være utenfor, for eksempel i en tilhørende hage eller lignende, sett opp telt, basseng og krokett så det blir en liten barnefestival ute. Heng opp ballonger og spill musikk. Avtal med de eldste barna at de passer på de minste, eller lei inn et par barnevakter som kan holde oppsyn med ungene og som har ansvar for eventuelle aktiviteter; ansiktsmaling, blikkbokskasting, fiskedam og lignende.

Dersom man ber alle gjestene inkludert barna deres i invitasjonen, er det likevel langt i fra sikkert at alle da velger å ha med barna sine. Det kan godt være at mor og far har lyst til å gå i bryllup alene, uten barna. På denne måten unngår brudeparet å tråkke noen på tærne, men da legger man opp til at noen barn vil dukke opp, og da må dette tas hensyn til når festen skal planlegges.

For andre brudepar er det like naturlig, og ønskelig, at bryllupet skal være en barnefri affære. Dersom dette er tilfelle, må dette respekteres til det fulle, uten noe surmulig eller baksnakking. Det er en ærlig sak om man ønsker å gå til alters uten babyer som griner i kirka og utålmodige treåringer som maser hull i hodet på brudens mor under talene. Både seremonien og middagen med påfølgende fest blir på denne måten mer forutsigbar, og det er lettere å holde skjema. Det er også kanskje duket for en annen type underholdning.