Bryllupsblogg del 2: Knappe tre uker igjen...

Historien om valg av kirke får komme i et annet forum. Nå er det Domkirken som gjelder, og program for seremonien blir forhåpentligvis endelig avklart i løpet av morgendagen.

Stikkordet for denne fasen av planleggingen er LISTER. Det florerer av lister, både elektroniske, håndfaste papirlister og mentale sjekklister med streker og kryss i margen, innskutte notater opp-ned og på skrå, og aldri har jeg vel hatt slik legehåndskrift som nå!

Vi føler oss priviligerte som har så mange rundt oss som ønsker å bidra til at dagen vår blir helt nydelig. Jeg ønsker bevisst å ikke bruke ordet "perfekt" fordi jeg føler at det ligger en del uriktige forutsetninger i begrepet. Da sier vi liksom at dagen ikke blir perfekt hvis noen av planene skulle skjære seg. "Perfekt" låser oss til én forestilling om en flott dag, mens alle andre versjoner blekner.

Men jeg vet at dagen på ingen måte vil blekne. Det vi ikke rekker, rekker vi ikke. Men uansett har vi alle de vi er glade i rundt oss, og skal gjøre vårt beste for å nyte den med de forutsetninger som ligger til grunn.

Nå er både brudgommen og jeg drukket ut av noen flotte vennegjenger, og det er detaljarbeid som gjenstår. I dag har fargene for dagen falt på plass (litt sent mener kanskje noen ;) ) og vi begynner å få oversikt over hva vi må gjøre og hva vi trenger hjelp til. Etter siste sjekk på en av de mange listene ser jeg at siste uken før bryllupet er nesten så befriende tom for planer som jeg hadde håpet. Det er selvsagt noen ting som MÅ vente til den siste uken. Men erfaringsmessig rekker man ikke alt man har planlagt til tidligere tidspunkt og da er det godt å ha en ukes spillerom til å plassere oppgaver i.

Det er utfordrende å være bryllupsplanleggende småbarnsforeldre, og jeg er utrolig glad for å ha en sønn som ser ut til å kose seg i barnehagen hver eneste dag. Den minste mannen i huset har vært med på blomsterbutikk og papirhandel og henger på så godt han kan, og vi prøver å putte inn gode pauser til kos, lek og mat. Men han opplever nok å ha litt travle foreldre for tiden. I dag har han fått en velfortjent pause hos tante Heidi i noen timer mens mammaen og pappaen tok en runde med farger og blomster.

Jeg kjenner at jeg, til tross for stress og litt negative tanker og følelser som har fulgt meg den siste tiden, nå endelig begynner å glede meg til dagen og tiden som kommer. Vi gleder oss til å feire med dere alle!

Hurra!