A True Lovestory Never Ends
Two Souls become One eller
Ghetto Superstar meets his Princess eller Helplessely falling in Love eller
Life’s a Biatch ‘nthen you fall in Love (hahaha)…
(aldri vært go’på titler
-pick your favorite…:)
Det var en gang,
for ganske lenge siden nå, rundt juletider,
at en ung pike satt på rommet sitti Sandviken, nærmere bestemt Gørbitzgt 8, og spilte spider-kabal på sin temmeligutdaterte pc, da hun fikk en tekstmelding på Nokia 3310’en: Kommer det en tjukkmann med røde klær inn på rommet ditt og putter deg i en sekk, ikke vær redd -
det er bare noen som har ønsket seg deg til jul!
Den unge piken ble oppglødd, men syntes dette var svært så merkelig. Denne gutten som hadde vært en bekjent i 3 år, hadde aldri sagt noe, eller vist at han likte henne på noe som helst måte…
Hun svarte ikke på tekstmeldingen, i stedet ringte hun noen dager senere til ekskjæresten sin,
som var god kamerat med denne gutten. Hun inviterte begge to på nyttårsfest i leiligheten sin i Sandviken.
Nyttårsaften kom, og det samme gjorde gutten – om enn så fashionably late som bare han kan!
Litt småflørting fulgte og da klokken nærmet seg 12, snek de seg ut for en
moonlight strawl.. Det var da de hadde sitt første kyss
– og det var fylt av
fireworks’n everything!
Ukene som fulgte
var fantastisk – up in the clouds – magical – true bliss ‘ n all that! Men alt
måtte holdes hemmelig før de var sikre på at dette var riktig – slik at ingen
skulle bli såret (loong story)…
Piken og gutten datet i skjul, under aliasene «Annika» og «Jonas», og det var bare en eneste som visste om det – den unge
piken sin roommate: Astrid. Etter som ukene gikk, ble sikre i sin sak, dette
var True Love, og verden måtte få vite at de hadde funnet hverandre! Det gikk slik det måtte gå, noen ble sint og noen ble såret, men ingen kunne stå i veien for deres lykke…
Månedene gikk og de hadde kun øyne for hverandre, timene de var fra hverandre føltes som år og all tid de tilbragte sammen var vidunderlig!
…men så kom høsten. Gutten hadde kommet inn på skole i en by langt, langt borte og var fast bestemt på å dra. Den unge piken visste at dersom hun ikke gjorde noe, kom hun til å miste han for alltid! Så hun pakket kofferten og fulgte etter ham til den store storbyen: Oslo! Han på St.Hanshaugen og hun på Kringsjå. Men avstanden ble for stor, de savnet hverandre for mye, og leiligheten hennes stinket av Chicken Curry fra ende til annen, så hun fikk seg ny hybel – 5 minutters gåavstand fra sin kjære. Den nye byen krevde mye av deres forhold, men sammen vokste de seg sterke! Etter to år ville de tilbake til hjembyen og satte igjen
kursen for Bergen by.
Her flyttet de inn sammen og all was right in the world. Noen nedturer var det, men oppturen veiet opp! De levde som nomader i noen år og bodde først i Armauer Hansensvei 11, så gikk turen til Nedberget 19, før de flyttet ut på Davanger, deretter havnet de i Lille Damsgårdveien 28…
2007 var året de kjøpte sin første leilighet: Loddefjordveien 34 var stedet. Her levde de carefree i ett år før noe vidunderlig skjedde! I februar 2008 oppdaget den ikke fullt så unge piken at hun var med barn
– Lykken var komplett!
9. november 2008 kom deres førstefødte til verden, en prinsesse som var så snill som dagen er lang og så søt som ingen andre før henne – Mia Anyanka ble hennes navn. To var blitt til tre og kjærligheten deres vokste med det lille barnet!
Det var i denne 3-roms leiligheten at deres andre barn ble unnfanget og lykken var storda graviditetstesten viste positiv - samme dag som de hadde kjøpt seg sitt første hus, 15. november 2010. Nå bar det av sted til Kleppestøskjenet 9, formye måtte gjøres med det gamle huset før prinsen skulle ankomme.
En måneds tid senere reiste de to på en liten
kjærlighetstur til et land farfar away
–Gdansk, Polen!
Mens hun satt i frisørstolen deres andre dag av ferien, hadde han noe helt spesielt i tankene. En overraskelse hun aldri kommer til å glemme.
På en liten, bortgjemt restaurant: «Spiritus
Sanctus», hadde han bestilt bord. Utenifra så
restauranten falleferdig, nesten stengt ut – hun gikk nølende inn…
Her ble hun møtt av en hyggelig kelner som viste de til et
bord helt innerst i lokalet. På et nydelig pyntet bord rett ved en flott
italiensk peis, fikk de plass. Kelneren kom og fortalte at han hadde en helt
spesiell kveld planlagt for det forelskede paret. Han fortalte langt og lenge
om den overdådige menyen han ville servere.
Det lille hun fikk med seg av dette var: Hjemmelaget brød av munker som bodde oppe på et fjell utenfor byen, lokal sylteagurk og et utvalg av byens mest berømte pølser… Hun så skeptisk på sin kjære, som bare nikket bekreftende til kelneren. Maten som ble servert var ikke
akkurat det hun ville bestilt selv, men når det er sagt, så smakte den aldeles fortreffelig!
Da kelneren hadde ryddet bort etter middagen, sa han til henne:
Jeg har skrevet noe som jeg har lyst å rappe for deg.
Hun svarte overrasket:
Skal du rappe her inne? Nå? Uten å svare henne, begynte han:
(......... Noe må vi holde for oss sjøl.........)
Mens tårene trillet nedover kinnene hennes og de andre gjestene jublet og applauderte: plasserte han den nydeligste ringen hun noensinne hadde sett på fingeren hennes.
JA, selvfølgelig, JA – svarte hun han og kysset han ømt! Hun var i
syvende himmel og det eneste hun klarte å tenke var: Jeg er verdens heldigste jente!
Vel tilbake in The land of Norway fortalte hun alle som ville høre om den fantastiske turen og det flotte frieriet. De to nyforlovede bestemte seg for å vente en stund før det ble bryllup. Nå var det ordentlig ventetid. De ventet lang og lenge og lengre enn langt på huset som måtte bli ferdig og på familieforøkelsen.
Men så…
I juni var alt (det meste i hvert fall…) klart for å flytte inn i slottet på toppen av kondisbakken og når de hadde kommet i hus varte det ikke lenge før tre ble til fire:
24. juli kom han.
Theo Hyperion. Han var en hissig liten gutt, med øyne så klare som stjerner. Sta som bare en blanding av Mjaatvedt/Andreassen gener kunne laget, men med et smil som smeltet selv de hardeste av harde. Ingen kunne ha vært stoltere enn dadda, for det var nemlig hennes lillebror og han måtte hun passe på.
Ingen kunne heller måle seg med selveste dadda for den lille dutten og
ingen kunne få ham til å skratte av full hals slik som hun.
-Nå er vi to mot to, og det skal bli liv i heimen når de to vokser opp og de rotter seg sammen mot oss, sa han mens han så på henne. Så brøt de ut i latter: De kunne ikke vært lykkeligere i akkurat det øyeblikket.
Eventyrbryllupet nærmer seg og det er mye som skal planlegges til minste detalj, slik at prinsessen skal bli fornøyd (!) men det er ingenting de to gleder seg mer til, enn å stå foran familie og venner og fortelle sin eventyrlige kjærlighet for hverandre.
Det skal feires i tre dager til ende – på en kveld!
….og så skal vi leve lykkelig alle våre dager:
‘n than… ‘n than some!
Always & Forever (...fo’evva ? Fo’evva evva!)
Klemmer fra Siv og Haakon