Ja.. Dette er da mitt første innlegg og jeg føler da det er på sin plass å skrive om
selve forlovelsen.
Forlovelsen var i går, 6.feb.2012. Vi har snakket om dette lenge og jeg tror han
bare har forsikret seg hundre ganger om at alt var riktig før han endelig fridde.
Selve hendelsen var kanskje ikke den alle vil se på som verdens mest romantiske,
men for oss, og det er jo det som teller, var det fantastisk!
Jeg var på besøk hos han i leiligheten han bor i på internatskolen han går på.
Vi hadde spist middag og det var en helt vanlig dag. Etter middag satt jeg med
pc'en da han begynte å rote i alle skuffene og spurte om jeg hadde sett
skattekortet hans. Jeg sa nei, det hadde jeg ikke, og ettersom jeg faktisk ikke
hadde en anelse ble jeg sittende.
Etter å ha lett en stund kom han bort til hvor jeg satt for å lete i en skuff ved siden
av meg da han bare falt ned på kne sa noe om oss som jeg knapt husker og så
spurt: Lene, vil du gifte deg med meg?! Jeg var i sjokk og blir fortsatt skjelven,
varm og får høy puls av å tenke på det. Jeg sa selvfølgelig ja, vi reiste oss og jeg
fikk ringen på fingeren og vi var fra da av lykkelig forlovet!
Det er kanskje litt tidlig å få denne siden, og jeg vet vi er unge, men vi er litt
"gammeldagse" eller hva jeg skal kalle det, og vi vil ikke vente mer enn maks 3 år
før vi gifter oss, så vi planlegger bryllup sommeren 2013. Det er under et og ethalvt år til.. så det er vel bare å begynne å se litt på hva som må gjøres?
- Lene Sofie
PS: Bildet er av ringen ;)
(I forhold til ringen, så har bare jeg ring, og jeg har en med diamant i.
Vi er enige om at vi ikke vil ha på de skikkelige gifteringen før den dagen vi
faktisk er gifte. Han har derfor ikke ring, og vi følger en kanskje litt amerikansk
tradisjon :) )
