8 dager
Denne historien starter på Værnes flyplass kl. 10. Jeg står og trykker inn referansenummeret på billettautomaten og oppdager at jeg skal til Brüssel. Det er kjæresten min som har planlagt en blåtur og han har holdt destinasjon og planer hemmelig for meg. Jeg møter han på mellomlandingen i Amsterdam. Flyet til Brüssel tar av, og den største begivenheten i mitt liv har akkurat begynt.
Vel framme i Brüssel sentrum navigerer han oss fram til hotellet før vi drar videre til en restaurant og spiser lokal beligsk mat. Maten viste seg å være middelmådig, men det er muligens bare ikke min type mat. Ølet derimot smakte himmelsk. Belgia kan virkelig øl! Med øl på 7-11 prosent ble vi fort brisne og kvelden endte med godt humør på en pub. Senga fant vi en stund etter kl. 1, og sovnet fort.
Lørdag og søndag gikk til generell sightseeing, fotografering og utforsking av belgisk kultur. Det ble konsumert store mengder Belgian waffles, sjokolade, makroner og Belgian fries, for å ikke glemme Belgisk øl. Ølinntaket ble faktisk så stort at jeg ikke hadde lyst på øl mange dager etter hjemreisen. Søndag kveld var Valentines Day som selvsagt ble feiret på en litt finere, men veldig koselig restaurant.
Mandag var dagen vi hadde kommet dit for! Den store treårs dagen vår. Tre år siden den litt smånervøse kjæresten min spurte om jeg ville være kjæresten hans. Det skal han ha, han har alltid vært romantisk og gammeldags. Det er noe jeg til den dag i dag setter veldig pris på. Han får meg alltid til å føle meg spesiell og verdsatt. Denne dagen fant vi en veldig koselig og romantisk restaurant utenfor Brüssel sentrum, og selv om turen dit ble litt skummel da vi presterte å ta veien gjennom et tvilsomt område, ble selve middagen en stor suksess med god mat, musikk og drikke. Vi hadde en lek der vi på tur skulle si det første minnet man kom på fra tiden vår sammen, og det viste seg å være mange flotte minneverdige øyeblikk. Blant annet: første kyss, første natt sammen, første ferie sammen, første gang vi sa at vi elskte hverandre, første møte med familiene osv. Turen hjem ble derimot verre, da vi tok en omvei for å unngå det tvilsomme området, og endte opp med å gå dobbelt så langt. Og for en stakkars jente i høyhælte sko ble dette litt for mye.
Tirsdagen kom med solskinn og fint vær. Det var fortsatt kaldt, men på en lun plass kunne solen varme mye. Vi fant oss en park som vi tok en runde i, også tok vi en liten pause på en benk, trodde jeg da. Den lille pausen endte opp med en totimers pause, der jeg nådde å bli både veldig sulten og veldig kald. Grunnen til at den lille pausen ble dratt ut, var selvfølgelig fordi kjæresten min hadde lagt planer.
Han setter seg nærmere meg og tar hendene mine i sine. Deretter legger han ut om hvor flott han har det sammen med meg, og hvor mye han ønsker at vi skal flytte sammen etter at jeg har uteksaminert, for å få en slutt på avstandsforholdet. Han sier minst ti ganger at han er glad i meg og hvor mye han elsker meg. Idet det går opp for meg hva som er i ferd med å skje, går han ned på et kne, fisker fram en boks med en ring i og spør "Vil du gifte deg med meg?"
Jeg svarte, slik jeg erindrer det, "Ja, såklart!", og begynte å silgråte. Det var da jeg innså hvor rett det føltes. Hvor fantastisk flott kjæresten min, unnskyld, forloveden min er. Hvor utrolig snill og omsorgsfull han er, og hvor flott han behandler meg. Det var da jeg innså at vi kommer til å få et flott liv sammen. Jeg kommer til å gjøre det jeg kan for å gjøre han glad. Og jeg sitter alltid med en følelse av at det viktigste for han er at jeg har det bra. Så jeg tviler ikke på at dette kommer til å vare evig. Og ringen... Den var nydelig og helt perfekt!