Skriftlesing

1. Korinterbrev 13

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. 

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 

Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 


Høysangen I 

Hør, det er min elskede! 
Se, der kommer han! 
Han springer over heiene 
og hopper bortover haugene. 
Min elskede er som gasellen, 
han ligner den unge hjort. 
Se, der står han ved husveggen; 
han kikker inn gjennom gluggen 
og gløtter mellom sprinklene. 
Min kjæreste tar til orde og sier: 
Stå opp, min elskede! 
Kom, du min fagre pike! 
For se, nå er vinteren slutt, 
regnet er over, det er borte. 
Blomstene kommer til syne på marken; 
sangens tid er kommet, 
turtelduen kurrer i vårt land. 
Fikentreet setter frukt, 
det anger av blomstrende vintrær. 
Min elskede, stå opp! 
Kom, du min fagre pike! 
Du min due i bergets kløfter, 
i ly av de bratte fjell, 
la meg få se din skikkelse, 
la meg høre din røst! 
For din røst er så mild 
og din skikkelse så fager. 
Min kjæreste er en blomsterklase 
på hennabusken i En-Gedis hager. 
"Hvor vakker du er, min venn, 
så fager du er! 
Nå er vårt leie grønt og frodig. 
Sedrer er bjelker i vårt hus, 
og sypresser er tak og loft." 
Sett meg som segl på ditt hjerte, 
som et segl på din arm! 
For kjærligheten er sterk som døden, 
lidenskapen mektig som dødsriket. 
Den flammer opp som ild, 
som en mektig flamme. 
Ingen vannflom slokker kjærligheten, 
elver kan ikke skylle den bort. 

Høysangen II 

Min elskede er som gasellen, 
han ligner den unge hjort. 
Se, der står han ved husveggen; 
han kikker inn gjennom gluggen 
og gløtter mellom sprinklene. 
Min kjæreste tar til orde og sier: 
Stå opp, min elskede! 
Min elskede, stå opp! 
Kom, du min fagre pike! 
Du min due i bergets kløfter, 
i ly av de bratte fjell, 
la meg få se din skikkelse, 
la meg høre din røst! 
For din røst er så mild 
og din skikkelse så fager. 

Høysangen III 

Sett meg som segl på ditt hjerte, 
som et segl på din arm! 
For kjærligheten er sterk som døden, 
lidenskapen mektig som dødsriket. 
Den flammer opp som ild, 
som en mektig flamme. 
Ingen vannflom slokker kjærligheten, 
elver kan ikke skylle den bort. 

Kolosserbrevet 3 

Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. 
 

PROFETEN som dere kan lese under, er også et veldig flott dikt, men dette er ikke en tekst fra bibelen. Det kan derfor ikke brukes som tekstlesing i kirken:

Profeten
Kahlil Gibran

Elsk hverandre, 
men gjør ikke kjærligheten til et bånd: 
La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster. 
Fyll hverandres begre, 
men drikk ikke av ett beger. 
Gi hverandre av deres brød, 
men spis ikke av det samme brødet. 
Syng og dans og vær glade, 
men la den andre få være alene, 
Slik strengene i en lutt er adskilte, 
selv om de skjelver i den samme musikken. 
Gi deres hjerter, 
men ikke i den andres varetekt. 
For bare Livets hånd kan holde om deres hjerter. 
Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre: For templets pilarer står adskilte, Og eketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger 
 

EKTESKAPSBØNN 

Ved alteret i kirken står en kvinne og en mann. De gir hverandre løftet om troskap livet ut. Her begynner deres vandring, sammen skal de gå. Jeg ber deg Herre vandre med dem. Nå lever ingen av dem lenger bare for seg selv. Sammen har de ansvar for en fremtid de skal få. Det som Gud har sammenføyet, må ingen skille mer. Vi ber deg Herre, foren dem i deg. Bekymringer og glede vil de møte på sin veg. Latteren og gråten skal deles livet ut. For livet har så mye som ingen kan forstå. Vi ber deg Herre, trøst dem i deg. I blant kan tvil og uro få komme mellom dem. Og løftet som de gav deg kan kjennes vanskelig. Men kjærligheten tåler den seirer over alt. Nå ber vi deg Herre vis dem det du. Et ekteskap i trygghet, og et hjem med åpen dør. Gir varme, kraft og glede til mennesker omkring. Når bønnen får regjere i familiens hverdagsliv. Da vet vi Herre at du bor hos dem. Men kjærligheten tåler, den seirer over alt. Nå ber vi deg Herre, ta bolig hos dem!