Kat­ri­ne og Fridt­jof gif­tet seg på et slott i Italia, og barna var selvskrevne gjester gjennom hele feiringen. Paret over­ras­ket med blant an­net is­vogn og fyr­ver­ke­ri i bryllupet.

For Kathrine Kvalsund og Fridtjof Nilsen var det åpenbart at bryllupsdagen ikke utelukkende handlet om dem to. 

- Vi er sjeleglade for at barna var med på feiringen, for det er tross alt ikke bare vi som gifter oss, dette bryllupet feiret kjærligheten i den lille familien vår, og da må barna være med, forteller bruden.

Paret giftet seg omgitt av familie, venner og barna i det som høres ut som en fantastisk slottsfeiring, med både isvogn og fyrverkeri.

 

KATRINES 5 TIPS TIL KOMMENDE BRUDEPAR:

❤ Ha nok mat og drikke til gjestene, det er ingen som vil ha sultne eller tørste bryllupsgjester! Nok mat gjennom dagen er også viktig slik at ikke alkoholen går rett til hodet på en.
❤ Sett folk som kjenner hverandre og har det gøy sammen på samme bord. Da blir stemningen bedre og ingen trenger å small talke seg gjennom kvelden. Vi splittet heller ikke opp parene og det har vi fått mange positive tilbakemeldinger på.
❤ Gjør det dere har lyst til, og sett deres eget preg på dagen. Man må ikke danse brudevals om man ikke vil, og man trenger ikke kutte bryllupskaken bare fordi det er kutyme. Dette er deres dag!
❤ En god toastmaster er viktig! Om det er mange talere er det lurt og ha en som kan dra det hele framover og som kan sørge for å holde taletiden nede.
❤ Lei inn en bryllupsplanlegger som kan sørge for gjennom­føringen av selve bryllupsdagen. Da kan dere senke skuldrene og bare nyte. Det er mye som skal tas inn!

 

 Prinsesse for en dag!

Festen varte ut i de små timer, og det nybakte ekteparet hadde flere overraskelser til gjestene sine.
Here comes the bride - all dressed in white!

For­tell om frie­ri­et!
– Det var nok vel­dig et­ter­lengta, si­den vi had­de vært sam­men i ti år. Vi var på Feviken re­stau­rant, i de svenske sko­ger, for fei­re 40-års­da­gen til Fridt­jof. Et­ter mid­da­gen gikk han ned på kne inne i en lav­vo som lå like ved re­stau­ran­ten. Pla­nen hans var at han skul­le fri da vi an­kom tid­li­ge­re på kvel­den, men jeg had­de det visst for tra­velt med å rek­ke alt!


Hva slags bryl­lup valg­te dere, og hvor­for?
– Vi valg­te å gif­te oss på et slott i Italia. Da kun­ne vi ha bryl­lu­pet over en hel helg, for vi gle­det oss så inn­ma­ri at vi ville at det skul­le vare lengst mu­lig. I Italia i juli er man nes­ten ga­ran­tert bra vær, så vi kun­ne ha hele bryl­lups­mid­da­gen un­der mag­no­lia­trær­ne på ter­ras­sen uten­for slot­tet. Det sat­te en per­fekt ram­me for hele bryl­lu­pet og skap­te den drøm­me­da­gen vi all­tid had­de øns­ket oss. For at det hele skul­le være ju­ri­disk gyl­dig uten å lage alt­for mye styr, had­de vi en bor­ger­lig vi­el­se i Oslo råd­hus sam­men med for­lo­ver­ne våre uka før vi reis­te.

- Vi har bare fått fantastiske tilbakemeldinger fra alle som var der, og det virker som om alle storkoste seg, forteller bruden.

Kvelden før bryllupet, holdt de også en fest med pizza, øl og vin da gjestene ankom slottet.


Hvor lang tid bruk­te dere på plan­leg­gings­pro­ses­sen?
– Vi star­tet like et­ter frie­ri­et, som var 1,5 år før bryl­lu­pet.
 Plan­leg­gin­gen gikk litt i rykk og napp, men jeg er en
li­ten kon­troll­freak, så jeg bruk­te mye tid på alle de små de­tal­je­ne.

Fikk dere pro­fe­sjo­nell hjelp til bryl­lups­plan­leg­gin­gen?
– Ja, Emma fra Love Italy Weddings. Jeg er utro­lig glad for at vi had­de en der nede som kun­ne boo­ke og fikse alt for oss. Det hjel­per også å ha noen som snak­ker språket. Man­ge er kan­skje skep­tis­ke til å leie inn hjelp for­di de øns­ker å be­stem­me alt selv, men jeg bruk­te mye tid på å sjek­ke alle de­tal­jer i for­kant, så jeg opp­lev­de at vi be­stem­te alt selv. Jeg fikk til­sendt bil­der av hvor­dan bloms­te­ne skul­le ar­ran­ge­res, samt hvil­ke va­ser og ly­se­sta­ker som skul­le bru­kes, og vi gikk fle­re run­der før jeg ble for­nøyd. Du kan si det sånn at vi be­stem­te alt, mens Emma tok seg av sel­ve gjen­nom­fø­rin­gen av bryl­lu­pet.

An­tall gjes­ter?
– Til sam­men 80 per­so­ner.

Endelig gift , etter ti år som kjærester!


For­tell om bryl­lups­fes­ten!
– Den star­tet da alle gjes­te­ne an­kom slot­tet Ca­stel­lo Del­la Castellucia, på lands­byg­da rett uten­for Roma, på fre­da­gen. Slot­tet had­de rom til ca. halv­par­ten av gjes­te­ne, men bare fem mi­nut­ter unna lå det en gam­mel to­bakks­fa­brikk som er byg­get om til et Agrocultura ho­tell, som kun­ne huse res­ten av gjes­te­ne. Det he­ter Casali Del Pino og er helt fan­tas­tisk. Det var vik­tig for oss at det ene ste­det ikke skul­le være «bedre» enn det and­re, men at alle gjes­te­ne føl­te seg like vel­kom­ne. Der­for var det­te ste­det helt ide­elt. Vi reis­te ned et par da­ger før, slik at vi skul­le rek­ke å lande og sjek­ke at alt var i rute til den sto­re da­gen. På tors­da­gen an­kom for­lo­ver­ne med føl­ge.

Vi had­de tre for­lo­ve­re hver, for vi ville ikke bru­ke den­ne an­led­nin­gen til å vel­ge fa­vo­rit­ter, men hel­ler trek­ke våre nær­mes­te ven­ner nær­me­re.

Vi had­de en her­lig for­lo­ver­mid­dag den tors­dags­kvel­den og da fre­da­gen kom var vi kla­re til å ta imot res­ten av gjes­te­ne. Da alle gjes­ten var på plass, holdt vi en stor fest med piz­za, øl og vin på Casali Del Pino. Da fikk de som ikke kjen­te hver­and­re så godt fra før, sjan­sen til å mø­tes. Vi had­de også noen ta­ler un­der den­ne mid­da­gen, så det føl­tes vir­ke­lig som om bryl­lu­pet al­le­re­de var i gang! På lør­da­gen had­de vi vi­el­sen i borg­går­den på slot­tet. Det var en ven­nin­ne av oss som holdt se­re­mo­ni­en, og det gjor­de det til en per­son­lig og fø­lel­ses­ladd opp­le­vel­se. Thea (12) les­te dikt og fa­ren min sang sam­men med ven­ner. Vi­el­sen ble av­slut­tet med hjem­me­lag­de løf­ter, et saf­tig smell­kyss og stor ju­bel.

Der­et­ter had­de vi ita­li­ensk an­ti­pas­ti og cham­pag­ne for­an slot­tet før vi sat­te oss til bords. Me­ny­en be­sto av hva vi selv li­ker al­ler best, så til for­rett var det burrata med to­ma­ter og fo­cac­cia. Ho­ved­ret­ten var pas­ta Amatriciana og til des­sert var det sit­ron­ter­te med ma­rengs. Det var man­ge ta­ler, så vi satt len­ge til bords, men det føl­tes ald­ri kje­de­lig, for alle ta­le­ne var fan­tas­tis­ke og had­de sitt sær­preg, så det kom­mer vi til å huske for all­tid (pluss at vi har fil­met det til når min­net svik­ter). Mot slut­ten av mid­da­gen kom Ryan Adams’ co­ver av «Won­der­wall» over an­leg­get og vi dan­set en va­ri­ant av bru­de­vals mel­lom bor­de­ne. Et­ter før­s­te re­freng had­de vi fyr­ver­ke­ri som lys­te opp hele den ita­li­ens­ke nat­te­him­me­len til stor ju­bel fra alle gjes­te­ne. Vi­de­re var det ren fest med nytt an­trekk på bru­den, dan­sing, vin, natt­mat og ita­li­ensk is fra en li­ten is­vogn. Kvel­den ble av­slut­tet med at bru­den fikk en dia­mant­ring som har vært i Fridtjofs fa­mi­lie i ge­ne­ra­sjo­ner og for­lo­ve­re som na­ken­ba­det i svøm­me­bas­sen­get. Bru­de­pa­ret var blant de siste som la seg kl. 05:30. Ak­ku­rat som vi had­de hå­pet.

Ønsker du et norsk låvebryllup, få inspirasjon her! 

Hvor­dan gikk da­gen for bar­na de­res?
Min dat­ter Thea (12) og vår fel­les sønn Jonathan (5), var de enes­te bar­na, og ble tatt utro­lig godt vare på av alle gjes­te­ne. Thea er en føl­som jen­te som had­de gle­det seg vel­dig til den­ne da­gen. Hun les­te dikt un­der vi­el­sen og holdt i til­legg en av kvel­dens al­ler beste ta­ler un­der mid­da­gen. Vi var usik­re på hvor len­ge hun ville hol­de, men hun had­de sitt livs kveld og var ikke i seng før nær­me­re halv to på nat­ta. Vi er sje­le­glad for at bar­na var med på fei­rin­gen, for det er tross alt ikke bare vi som gif­ter oss, det­te bryl­lu­pet fei­ret kjær­lig­he­ten i den lil­le fa­mi­li­en vår, og da må bar­na være med. Jonathan har ald­ri hatt så man­ge de­di­ker­te le­ke­onk­ler noen­sin­ne, så han had­de det som plom­men i eg­get i det sto­re bas­sen­get hele da­gen. Det var ty­de­lig at han også for­sto hvor stor den­ne da­gen var, og han var med på alt fram til han punk­ter­te i seng i åt­te­ti­den.

Barna Thea (12) og Jonathan (5) var selvskrevne gjester.

Familiekjærlighet: Katrine hadde datteren Thea ved sin side gjennom hele feiringen.

Familiekjærlighet: Katrine hadde datteren Thea ved sin side gjennom hele feiringen.


Hva slags til­ba­ke­mel­din­ger fikk dere fra gjes­te­ne?
Gjes­te­ne var helt over seg. Vi har bare fått fan­tas­tis­ke til­ba­ke­mel­din­ger fra alle som var der, og det vir­ker som om alle stor­kos­te seg. De fikk tid til å bli skik­ke­lig kjent med dem de ikke kjen­te så godt fra før og det var vel­dig gøy å se nye venn­skap for­me seg i lø­pet av hel­gen. Vi øns­ket også å ha noen over­ras­kel­ser til gjes­te­ne. Så bryl­lups­dan­sen med fyr­ver­ke­ri og is­vog­nen viss­te de ikke noe om.

Hva ten­ker du er nøk­ke­len til en vel­lykket bryl­lups­fest?
– Noe av det vik­tig­ste for at vårt bryl­lup gikk så bra som det gjor­de, var at vi had­de gjort et godt for­ar­beid og at vi had­de gjes­ter som alle var med og sør­get for helt fan­tas­tisk stem­ning fra start til mål. Vi syns det var på sin plass å dra på litt, både når det gjaldt hva som skul­le skje og når det gjaldt mat og drikke, si­den folk had­de reist så langt for å fei­re sam­men med oss. Man treng­te ikke fyr­ver­ke­ri og is­vogn for at det skul­le bli bra, men sånne små­ting ut­gjør mye i den sto­re sam­men­hen­gen. Jeg job­ber blant an­net med å ar­ran­ge­re even­ter så det fikk jeg nok igjen for og jeg had­de jo gått ned i hver mins­te de­talj i for­kant. Alt ble ak­ku­rat slik vi had­de plan­lagt.

Katrine kjente på nervene i forkant av vielsen, da er det fint å ha et stylistteam på plass for å ta seg av looken. 

Det var 30 grader og strålende sol den dagen Katrine og Fridtjof giftet seg.

Endelig mann og kone!

Det er grunn til å feire når du har kapret drømmemannen!

 

Les også: Drømmen om låvebryllup!

Les også: Bohemsk bryllupsinspirasjon!